REKRUTTERING TIL IAPS FAGGRUPPER

På IAPs dialogkonferanse 30. mai 2005, stilte man følgende spørsmål: 
• Hvordan få tak i nye medlemmer i faggruppene?
• Hva skal rekrutteringsprosedyren være?
• Hva skal kriteriene være?

Det var bred enighet om at det er behov for å tenke nytt rundt rekruttering, og at temaet er svært viktig for instituttets fremtid: Rekruttering er investering! Nå er det stort sett de erfarne IAPerne som sitter i faggruppene. Faren er at diskusjonene ikke blir dristige nok og at fagutviklingen stagnerer. Vi trenger en kombinasjon av ”nytt og gammelt” i faggruppene.

Det er et problem at rekrutteringsprosedyren ikke er beskrevet, og at det nå ikke fremgår for IAPs medlemmer om, og i så fall hvordan man kan søke om å bli tatt med. Man må vente til man blir spurt av noen, og det er et preg av ”hemmelighet” rundt rekruttering. Vi har heller ikke beskrevet veiledende kriterier for opptak. Generelt vil mangel på åpenhet i slike spørsmål kunne gi et dårlig inntrykk av en organisasjon.

I tråd med instituttets vedtekter, er utgangspunktet at den enkelte faggruppe har den endelige beslutning om hvem som skal tas inn i gruppen. Styret skal ikke pålegge faggruppen å ta inn en bestemt person. Slik fremheves faggruppenes autonomi og ansvar for egen team- og programutvikling. Det er trolig lettere for faggruppen å være åpen for forslag og ideer når den vet at den har siste ord.

Styrets oppgave er å lage veiledende retningslinjer for rekruttering og rammer for rekrutteringsprosedyrer. Styret kan foreslå nye medlemmer, hvis det ser behov for rekruttering på visse fagområder, eller ved en skeiv kjønns- eller aldersfordeling. Styret skal påse at instituttet følger en langsiktig strategi for rekruttering som sikrer bredde, fornying og vitalitet.

På instituttets hjemmeside bør det stå noe om hvordan rekruttering til faggruppene skjer. Det bør åpnes opp for muligheten til å søke om å bli medlem – til å ”banke på”. Disse søknadene kan rettes til styret, som så kan videreformidle dem til det aktuelle utvalget, eventuelt med en anbefaling. Det kan stå noe om hvilke opplysninger om personen og dennes bakgrunn som bør inkluderes i søknaden. Vi kan eventuelt ha et fast tidspunkt for vurdering av søknader hvert år.

Det vil altså være to mulige veier inn til faggruppene. Hovedveien vil være den direkte kontakt med den enkelte faggruppe, der fagutvalget snakker med de psykologer utvalget ønsker å rekruttere, som tidligere. Den andre veien gjelder alle IAP-medlemmers adgang til å melde sin interesse, slik vi beskrev i forrige avsnitt.

På våre hjemmesider bør det også stå noe om hvordan personer som ønsker å bidra til IAPs ulike medlemsaktiviteter, kan melde fra om nettopp dette. Det kan være å bistå ved arrangementer, holde egne kurs med ”IAP-logo”, starte egne mindre fora, for eksempel ”IAPere innen akutt psykisk helsevern”. Vi trenger rekruttering generelt i hele medlemsorganisasjonen. Ved å være flere medlemmer i et miljø blir det lettere å stimulere til fagutvikling, og enkeltpersoner kan tørre å gjøre ting de ikke ville gjort alene. IAP må videreutvikles som et sted der en kan delta aktivt i fagutvikling og møte likesinnede. Vi har enda ikke rutiner og strukturer som ivaretar dette godt nok, og det er helt avgjørende at vi makter å utvikle dette.

Hva er kriteriene for opptak i faggruppene? Det må være en bred kvalitetsvurdering av den enkelte søker, i forhold til engasjement, samarbeidsevne, faglig ståsted og faglige kvalifikasjoner. Det er ulike oppgaver i faggruppene: Underviser, Veileder, Utvikler og Administrator. Ett kriterium kan være at man fyller en eller flere av disse fire funksjonene. Som en hovedregel bør personen kunne ta på seg veiledning etter Psykologforeningens spesialistordning. Det bør ikke være et krav om at personen umiddelbart må kunne være i stand til å ta på seg undervisningsoppgaver i form av dagseminarer.

Et viktig tema er hvordan sørge for at det enkelte fagutvalg representerer et faglig mangfold, at miljøet ikke preges av å være for ensartet, med lite variasjon og for få optimale faglige spenninger. Dette gjelder ulikhet i faglig erfaring og ståsted, jobbsituasjon, områder der en engasjerer seg sterkt og ens personlighet. IAPs suksess skyldes at en har lykkes i å få sterke personligheter som brenner for faget, til kontinuerlig faglig dugnad.

Faggruppene bør ha mulighet til å søke styret om å prøve ut ulike måter å organisere sin virksomhet på. Et eksempel er å sette et skille mellom å drive programmene og det å undervise i dem, og ha et tilknyttet fagforum eller lærerkollegium som møtes sjelden, og der medlemmene inviteres inn i faggruppen ved behov. Det kan være sunt for IAP med ulike organisatoriske eksperimenter, slik at vi får ny erfaring på hva som fungerer optimalt for de ulike faggruppene.

Styret bør ikke sette opp faste kriterier i form av antall medlemmer i hver faggruppe, og bruk av åremål. I stedet foreslås at styret møter faggruppeleder en gang årlig blant annet for å drøfte situasjonen med hensyn til rekruttering.

Styret i IAP
11. januar 2006